image Foto: Christian N.B. Christensen Det var en stor opplevelse for meg å komme til Nord-Norge, møte menneskene bak “Barn av jorden”-stiftelsen og menneskene på Magerøya. “Barn av jorden” gjør et enormt arbeid og arrangementet rundt prisutdelingen og engasjementet og solidariteten i menneskenes hjerte er stort. Jeg tok i mot prisen på vegne av alle barna i Zimbabwe. Alle foreldre og lærere i Zimbabwe som ikke klarer å få endene til å møtes, som ikke klarer å gi barna det de vet de trenger- mat, klær, skolegang og medisiner. Jeg tok imot prisen på vegne av alle i Zimbabwe som må bære den tyngste byrden: å være tålmodig, å frykte, å miste håp dag for dag, å finne seg i at landet de er født inn i og så stolte av går til grunne. Til alle de som gang på gang må gravlegge sine kjære. For Sabona betyr denne prisen og all engasjement fra venner i hele Norge enormt mye. For alle Sabona sine ansatte og frivillige og alle de som er knyttet til Sabona gir dette håp. Det gir oss muligheten til å fortsette et viktig arbeid. Det gir oss krefter til å fortsette når vi dag for dag føler oss tynget, deprimerte og maktesløse. For noen dager siden ble alle hjelpeorganisasjoner i Zimbabwe kastet ut. Nektet å dele ut mat til en befolkning som sulter. Flere tusen ansatte i Zimbabwe mister sin arbeidsplass som de har gjennom disse organisasjonene. Sabona sitt arbeide er som det alltid har vært; utrygt. Men vi vil fortsette å kjempe for de som trenger hjelp aller mest. Sabona sitt arbeide er viktigere enn noen gang, Det er utrykt og vanskelig for de ansatte å jobbe. Men mer enn noen gang er det viktig å få hjulpet. Vi opprettholder de viktigste programmene våre. HIV-pasienter skal få den maten og medisinene de trenger. Driften av fadderordningen og hjelp til skoler vil bli opprettholdt. Nettverket til Sabona i Zimbabwe er alle med på å få dette til. Det blir vanskelig i disse tider, men vi er der, ikke høylytte, men stille. Situasjonen i dag er det ikke ord for. Folket i Zimbabwe er så trengt opp i et hjørne, så maktesløse og regelrett fratatt all form for frihet til å velge; velge hvilket parti de skal stemme på den 27 juni. Tusenvis av mennesker er banket opp, fordrevet fra sine hjem og over 50 mennesker knyttet til opposisjonspartiet er drept. Lærere og elever har blitt banket opp og skoler har blitt stengt. All den hjelpen dere gir oss, tanker og bønner gir oss også mot og håp. Solidariteten dere viser gir ny energi for å vite at vi er samlet. At vi er mange som bryr oss. Da jeg formidlet dette til de ansatte i Zimbabwe, gråt de på telefonen. En av de ansatte sa “tenk, selv om vi føler oss så maktesløse og alene, så vet vi at vi har mange venner i Norge som tenker på oss og det gir oss mot å fortsette. Fortell dem at de redder liv, at menneskers liv blir forandret og der det ikke er håp - har de gitt liv! Fortelle dem at Shingi er så glad og er akkurat som normale barn nå og elsker den nye skolen! Fortelle dem om alle menneskene de er med på å gi et bedre liv! (Se tidligere reisebrev. Shingis familie oppsøkte Sabona. Shingi er idag 15 år gammel. Han kunne hverken gå og såvidt snakke. Han er HIV-positiv. Han er nå tilbake på skolen og ser frisk og sunn ut, han er lynintelligent, spiller fotball og elsker skolen). Selv om Sabona er en liten organisasjon når vi ut til mange. Banker noen på døren, blir den åpnet. Jeg opplevde mange åpne dører på Magerøya. På Magerøya hilste alle, når de gikk forbi, selvom jeg ikke kjente dem. Akkurat som i Zimbabwe. “Sabona”- Jeg ser deg. Jeg møtte barna fra 5 skoler og kunne fortelle dem om Zimbabwe og hverdagen der. Det var stort å se entusiasmen, det var rørende å ta imot gaver fra skolene - penger de hadde samlet inn ved å starte både fiskerestaurant og pante flasker. Det var mange, mange flasker. Over 14 000 flasker! Det viktigste jeg ønsket å formidle til barna på Magerøya var mulighetene vi har i Norge til å velge. Vi har trukket et vinnerlodd, vunnet i Lotto og vel så det, ved å bli født her. Det er nesten ingen andre i verden som kan velge hva de vil ha på brødskiva, velge hva å leke med eller velge hva man vil bli etter å ha fullført skolegang. Vi kan velge hva vi vil, bli hva vi vil, gjøre hva vi vil om vi jobber målrettet og hardt nok for det. Jeg ønsket å formidle det å ha en drøm. Om å virkeliggjøre den. For det kan vi. Alt ligger tilrette for oss- og vi skal bruke det. Jeg ønsket å formidle til barna at de skulle holde på drømmen sin. Ta på alvor at de kan velge. Å velge riktig. Menneskene på Magerøya og alle Sabona sine venner i Norge viser engasjement og solidaritet. Det er dette som gir håp. Det er vondt å være så langt borte fra vennene mine i Zimbabwe. Ikke kunne trøste en god venn som er dødssyk. Livet i Zimbabwe er i dag uholdbart for de alle, bortsett fra en liten maktelite som har karret til seg, stjålet fra de fattigste og bygget sitt emperium. Det er en stille katastrofe, mennesker har ofret sine liv for ubarmhjertige og skamløse sjeler. Viktige medisiner er ikke å få tak i. Mat er ikke å få tak i. Solidariteten og engasjementet dere viser gjør at vi klarer å redde noen liv. Dere er med på å gi håp til de som er nær ved å gi opp, dere er med på å gi verdigheten tilbake til mange som har mistet den. Tusen takk til alle dere som er med på å skape en bedre tilværelse for våre venner. Dere gjør en forskjell! Det kommer en forandring nå, det har nådd bunnen. Det kan ikke fortsette slik og vi vet at dere, som er Sabona Norge, er med på å skape håp i fremgangstidene som kommer. Dere har vært der, hele veien, når ingen andre brydde seg, når alle andre vendte en skulder til, når sanksjoner, regjeringen og maktkampen drepte folk på grasrota. Tusen takk for at dere ser Sabona og gir oss muligheten til å fortsette arbeidet vårt. Hilsen Ynghild