image Gjennom Sabonas hjelpefond jobber vi blant annet med brystkreftpasienter og ønsker gjennom Anettes reisebrev å dele med dere historien om ‘Lisa’ (vi har endret navnet av hensyn til personvern) som nå går gjennom en cellegiftbehandling i Zimbabwe. Jeg møter henne i Bulawayo. Det er første gang hun er i storbyen som ligger 280 kilometer fra der hun bor. Det er mye som er nytt og for en som aldri har vært i storbyen kan den virke skremmende - men det er noe annet som gjør at Lisa er bekymret. Hun har kommet til byen for å dra til legen og få gjort undersøkelser. Hun har en kul i brystet. I mars i år kom Sabona i kontakt med Lisa. Lisa er 52 år gammel. Hun hadde fått beskjed om kulen for lenge siden, men forstod ikke alvoret og hadde ikke penger til videre legehjelp. Nå har hun oppsøkt Sabona for hjelp, og når jeg møter henne i Bulawayo har vi allerede satt i gang prosessen med å få henne til lege og få gjennomført nødvendige undersøkelser. På sykehuset blir vi først forespeilet en operasjon og at den vil koste rundt 800USD, men først må hun ta noen prøver. Legetimer, utstyr og behandling koster mer enn hun har råd til. Hun har ikke engang råd til bussen til byen og det er uvisst hvor mye behandlingen kommer til å koste. Det eneste som er sikkert er at det er mye. Sabona tar Lisa inn i hjelpefondet og bidrar med å dekke kostnadene til transport, mat og oppfølging i byen og på sykehuset. I Zimbabwe har man tilgang til helsetjenester hvis man har råd til å betale, men alt må ordnes selv. Før Sabona følger Lisa for å ta en biopsi må vi rundt på mange av de store apotekene for å lete etter en biopsinål. Den må hun ha med for å ta prøver hos legen. Før hver eneste cellegiftkur på sykehuset må hun selv skaffe alt av utstyr, fra biopsi-nål til medisiner til intravens væske til engangshansker som legen skal bruke. Alt må skaffes på forhånd og betales på forhånd. I praksis betyr det at sykehusene kun er forbeholdt de få som har ressurser. Jeg er med henne etter at hun har vært hos legen og tatt nålebiopsi. Hun har smerter. Jeg kan se at hun er redd. Vi må selv ta med prøvesvar og levere på de ulike kontorene. Så starter ventetiden på svaret. Prøvene viser at hun har brystkreft. Og i april har hun sin første cellegiftkur. Hun skal ha 6 kurer i en 3 ukers syklus. For Lisa blir det mange turer frem og tilbake til byen, en reise som tar 3 til 4 timer avhengig av transport. Det er ikke lenge hun får være på sykehuset etter cellegiftbehandlingen før hun blir sjekket ut og må reise hjem til landsbyen. Her venter familien og venner som kan ta vare på henne, men også et hus uten tilgang på vann eller strøm. Hun blir sliten av cellegiften og har sterke smerter. Men nå gjelder det å bygge seg opp igjen til neste behandling. Når jeg møter henne igjen i juli har hun mistet alt håret. Hun har nå vært gjennom fire cellegiftkurer og skal ha sin femte. Før hun skal til sykehuset drar vi på apoteket for å kjøpe inn det som står på listen fra legen. Men vi finner ikke alt, og det tar timesvis å skaffe nødvendig utstyr og medisiner. Endelig får vi ordnet alt som må ordnes, blant annet 2 poser intravenøst som hun trenger til behandlingen. For meg som kommer fra Norge er det en absurd følelse å måtte gå fra apotek til apotek for kjøpe alt som trengs for å behandle brystkreft på et sykehus. Jeg ser at Lisa er svak og at hun har mye smerter. Men hun er sterk. Gir ikke opp. Bivirkningen av cellegiften er tøff. Men klumpen i brystet er redusert i størrelse og hun er nå i stand til å bruke armen. Legen sier at han ser positive resultater og at det lover bra, men har henvist henne til hovedstaden Harare for videre behandling. Det er snakk om at hun må ha strlebehandling og en ny cellegift kur. Harare ligger enda 6 timer unna hjemmet. Det er dyrt å være syk i Zimbabwe. Hver cellegiftkur så langt har kostet rundt 400USD, i tillegg kommer kostnader knyttet til transport, opphold og mat. Vi venter nå på svar fra legen om hvor mye neste del av behandlingen koster og jobber for å samle inn penger så Lisa kan fortsette behandlingen. Gjennom hjelpefondet jobber Sabona med å sørge for tilgang til medisinsk hjelp og riktig ernæring til pasienter i Zimbabwe. Pasientgruppen består i hovedsak av HIV/AIDS pasienter, men vi hjelper også andre pasienter med sykdommer som epilepsi, diabetes, og kreft, og støtter både til langsiktig og akutt behandling. Ønsker du å støtte Sabonas arbeid med helse, sett inn et engangsbeløp på konto: 1254.20.19814 eller bli fast giver her. Beste hilsen fra alle oss i Sabona