’Nei’ sier jeg, ’at du må rydde rommet ditt, dét er ikke urettferdig. At du må rydde dine leker når andre har lekt med dem, dét er ikke urettferdig. At du ikke får en is før du har ryddet, det er i hvert fall ikke urettferdig! Vet du hva som er urettferdig?’ Det er lett å fyre seg litt opp når man først begynner og nå er det for sent: ’At mange barn ikke har en eneste leke, dét er urettferdig. At mange barn ikke har noe å spise og må legge seg sultne, dét er urettferdig. At mange barn ikke får gå på skole eller må flykte fra krig, dét er urettferdig det.'

To store øyne ser på meg. Himmel og hav, hadde vel strøket på foreldrekurs, tenker jeg, detter er jo sånne ting jeg aldri skulle si. Så sier datteren min, ’Mamma, er det sant? At det er mange barn som ikke har noe å spise?’ Og det er jo det. Sant. Alt sammen. Og jeg tar henne på fanget og forteller at det er mye vondt og vanskelig i verden, men også veldig mye bra, og at vi er mange som vil hjelpe der vi kan, og at ingen kan hjelpe alle men alle kan hjelpe noen.

Og at akkurat nå er noe av det viktigste vi i Sabona gjør å drive matstasjoner på skolene, så barna får noe å spise den dagen og kommer seg på skolen. Vi har det bra her hjemme, og det må vi klare å huske på noen ganger. Jeg stopper meg selv, definitivt stryk på foreldrekurs ja, barna vokser jo fort nok opp om man ikke skal lære om alt det skjeve i verden enda.

Jeg sier det ofte til voksne som spør – vi skal jo selvfølgelig ikke gå rundt å ha dårlig samvittighet for at vi har det bra. Og heller ikke for at vi er opptatt av de nære tingene, det er helt naturlig at vi bryr oss mest om våre egne problemer, sånn er vi mennesker skrudd sammen, over hele kloden. Og sånn må det være. Selvfølgelig skal vi fortsette å bruke penger på kaffe på hjørnet, ferier og ting vi ikke nødvendigvis trenger. Men noen ganger – innimellom - er det fint å løfte blikket og se litt på det store bildet og huske at vi faktisk trakk vinnerloddet som bor i Norge. Og huske hvor mye lite kan bety.

To store øyne ser enda på meg. ’Sånn som vi hjelper fadderbarnet vårt med å gå på skole?’ sier datteren min. Jeg var ikke klar over at jeg snakket høyt. 'Ja', svarer jeg, 'akkurat sånn.'

- Marianne

 

Virkeligheten for de fleste barna i området der Sabona jobber er å gå sulten til sengs. Et barn som opplever sult kan ikke lære. Det er umulig å konsentrere seg i timen eller ta til seg kunnskap. Gjennom matstasjon på skolen får barna ett næringsrikt måltid hver dag, ofte det eneste de spiser den dagen. Matstasjonen sørger for at barna får energi og næringsstoffer til læring og til å vokse. Fattige foreldre som ellers ville holdt barna hjemme for å få hjelp til å finne mat, sender heller barna sine på skolen når de vet at barna får noe å spise.

Årets matkrise gjør en allerede vanskelig situasjon nær umulig for de mest sårbare – barna. Så langt i år har Sabona delt ut over 60 000 varme måltider til skolebarn gjennom matstasjonene.

Alle små og store bidrag er viktigere for oss en noensinne. Sabona ønsker så inderlig å klare og fortsette å holde matstasjonene i gang.

For 120 kroner kan du gi et barn et varmt måltid om dagen i hele sommer. Vi vet at barna og kunnskap er Zimbabwes fremtid! Ønsker du å støtte Sabona med et engangsbeløp, Vipps til nr 13214 eller benytt konto: 1254.20.19814. Ønsker du å bli fadder, les mer her.

Tusen takk for all støtte så langt i år, og for at dere sammen med oss gjør en forskjell i menneskers liv, hver dag. Med en collage fra en av matstasjonene ønsker vi i Sabona dere alle en riktig GOD SOMMER!