Nå rammer krigen også her

En kvinne i arbeid på sin uttørkede maisåker i Zimbabwe. På landsbygda er befolkningen avhengig av regn og avlinger for å brødfø familien. I tillegg har prisen på kunstgjødsel steget med 60 prosent fordi landet er avhengig av import fra Russland. (JEKESAI NJIKIZANA/AFP)

Ringvirkningene av Ukraina-krigen sprer seg i rekordfart.  

For de fleste i Ukraina kom krigen som lyn fra klar himmel.

På en rolig hverdag blant vanlige gjøremål slo et ekte mareritt ned. Vi så bilder av gråtende, sjokkerte mødre midt i klesvasken, fedre med barn på vei til barnehagen som måtte finne nærmeste bomberom mens flyalarmene skrek. Resten av verden gikk i sjokk.

Verdens ledere sa de aldri trodde det skulle skje. En skadelidende nasjon, et folkemord foran øynene våre og et endret kontinent. Men dette er langt større enn Europa, også de fattigste landsbyene i afrikanske land vil kjenne dette i lang tid fremover.

Ringvirkningene har nådd langt i rekordfart. Fattige land som Zimbabwe rammes hardt. Her steg brødprisene 200 prosent etter krigens utbrudd. På kort tid har det allerede utfordret et hardt prøvet folk. Konsekvensene for verden på lang sikt blir vanskelig å ta inn over seg, men vi har ikke noe valg.

Fremdeles er kun 15 prosent på dette kontinentet fullvaksinert etter to år med pandemi.

Kun litt over én prosent har fått sin tredje dose. I Zimbabwe har 23 prosent fått to doser, det tilsvarende prosenttallet for DR Kongo er 0,58. Pandemien har gjort stor skade, og mange afrikanske land er satt mange tiår tilbake.

Debattinnlegg av Ynghild Solholm, grunnlegger av hjelpeorganisasjonen Sabona.

Under pandemien ble vi alle sårbare og så viktigheten av å tenke globalt for å gjøre slutt på den. Men det har vi ikke klart. Klimaendringene har også samlet oss i å finne en felles løsning. Men FN-rapporten er mer enn dyster.

Senest i fjor uttalte verdens matvareprogram at hvis ikke klimaendringene blir stanset så kommer verden til å stå overfor en uhåndterlig matvarekrise. Ifølge Verdensbankens siste oppdatering har 7,9 millioner zimbabwere falt i ekstrem fattigdom det siste tiåret og lever under fattigdomsgrensen på 29,80 dollar per måned.

“20 år gamle Tandiwe vil bli lege og går hver dag 7 km til og fra universitetet. Hun har kun råd til å ha med matpakke én dag i uken. Sulten gnager. Middagsmåltidet sent på kvelden når hun kommer hjem, som hun spiser med tante og søsknene, er høydepunktet. Uansett om det ikke er noe i grytene den kvelden.”

Krigen i Ukraina og ondskapen utøvd i maktbegjær har påvirket oss alle og setter igjen menneskeheten på prøve. Tusenvis har brutalt mistet livet, hundretusenvis slåss for sin verden. Ikke bare sitt eget land og frihet, men for verdens visjon om frihet og demokrati.

En ung leder står ved sitt folk. Står ved sin verden. Vår verden.

To uker etter at krigen brøt ut, hadde bensinprisene i Zimbabwe økt med 20 prosent. Matvareprisene øker hver uke og basisvarer har steget en halv gang i pris. Melk koster nå 27 kroner, i et land der gjennomsnittslønnen ligger på cirka 1.500 kroner i måneden.

For sårbare, fattige land, merkes krigen ekstra godt. Zimbabwe er allerede avhengig av handel med østlige nasjoner som Russland, Kina og Singapore. For eksempel importeres nitrat til kunstgjødsel – viktig for mais- og hvetedyrking – fra Russland. Prisen på dette har steget med 60 prosent. Dette i et land der mais er basen til hovedernæringskilden sadza.

Men det er ikke bare nitrat som importeres fra Russland. Over halvparten av hveten importeres fra russerne, brød som lages av mel importert fra Ukraina og Russland har nå steget til 15 kroner stykket. For en familie på seks som bor i byene, koster nå en normal matkurv 4.720 kroner i måneden.

Og det er ikke en matkurv som inneholder laks, kjøttdeig til fredagstaco eller brus. Det er snakk om basisvarer som såpe, mel, sukker, salt og egg. Dessuten er bildet på landsbygda et helt annet. Her er det ingen som har råd til matkurv, brød og melk hører jula til. Her er man avhengig av godt regn for å høste avlingen.

Sulten treffer hardt.

“Tandiwe pakker sekken og ruster seg for dager uten lunsj på skolen. Det finnes ikke brød. Frokost er det mange år siden hun har inntatt. De færreste i Zimbabwe har hennes mulighet å gå på universitet. En far i jobb har spart opp penger til hennes utdannelse. Hun kommer fra en privilegert familie.”

 Sabona, en norsk organisasjon med over 20 års erfaring i Nord-Matabeleland i Zimbabwe, jobber på grasrota og ser virkeligheten hver eneste dag. Vi trenger å fokusere på matsikkerhet for å kunne jobbe med fremtidig utvikling, sysselsetting og entreprenørskap.

Vi ønsker å skape arbeidsplasser; at unge zimbabwere skal kunne forme og ha tro på sin fremtid. Vi må opprettholde innsatsen for utvikling i det fattige landet, men nå ser vi enorme endringer på kort tid. Dette er vår humanitære plikt, og gjør vi ikke den vil det skape enda større konsekvenser i morgen.

“Tandiwe fikk vite i dag at fabrikken der faren jobber skal legges ned. Derfor var ikke skolepengene betalt. Derfor ble hun sendt hjem. Hun har lenge vurdert å droppe skolen, slik at hun kunne forsørge søsknene sine som ikke har mat. Hun klarer ikke begge deler.”

Vi er nødt til å se at vi er ett folk, én flokk på denne jorda. Vi må ta vare på hverandre. Det er den eneste muligheten vi har for å lykkes med de store utfordringene vi står overfor. Vi kan ikke lenger isolere oss bak grenser, men forstå at vi er avhengige av hverandre.

Vi er i ferd med å etterlate oss en klode preget av store klimautfordringer: krig, konflikt og mangel på matvaresikkerhet. Derfor er vi nødt til å tenke på hele «bedriften» Jorda. Ikke bare noen avdelinger eller en effektiv administrasjon. Vi er nødt til å se hvordan avdelinger jobber på tvers, dra nytte av felles verdier i selskapet, se alle ansatte som likeverdige.

Vi må dele visjonen mot et felles mål.

Da har vi desperat behov for sterke verdensledere som snakker på vegne av hele «bedriften» Jorda. Ledere som snakker på vegne av menneskeheten. Mer enn noen gang trenger vi å stå sammen – om det gjelder klima, pandemi eller krig.

FN-sjefen António Guterres uttalte at Ukraina blir «desimert foran verdens øyne» og advarte om at resultatet vil ramme oss alle: «Vi må gjøre alt for å avverge en orkan av sult og en nedsmelting av det globale matsystemet».

Jorda vår tåler ikke mer grådighet og maktgalskap. Vi er én flokk og må stå samlet.