Julebrev 2023
Kjære Sabona-familie
Som mange av dere vet, er musikken sjelen til Sabona. Det startet med et ønske om å bidra og grunnen til at det frøet vokste: det var takket være musikermiljøet i Sandvika og gode krefter fra fjern og nær. Det ble begynnelsen på en lang reise. Sabona.
Takket være alle dere feirer vi i år 20 års jubileum! Og det begynte for snart 25 år siden med bursdagsfest i 1999.
En av de som var med fra starten, Heidi Karoline Nystrøm, tok turen fra Sverige for å være med på kvelden hvor det hele begynte.
Hun sier: “En kveld der jeg ble tatt tilbake til Sabona og Ynghilds spirende engasjement for Zimbabwe og nesten slått i bakken
av kunnskapen om hva det har vokst til. Ord som empati og kjærlighet blir nesten for små. Jeg bøyer meg i hatten!”
HVILKEN JULESANG BETYR NOE FOR DEG?
Nå nærmer julen seg. For mange er jul stemningen. Lukten. Den dunkle belysningen. Musikken. Det er blitt laget utallige julesanger og for mange så er det akkurat den låta som setter julestemningen.
Jeg har noen favoritter og det har også noen av dere som har blitt spurt! Musikken har ofte lengselen i seg. Og ofte om hjemmet. Og hjemmet: det er menneskene dine. Flokken din.
Jula hjemme Maria Mena og Trygve Skaug “...å bare få jula hjemme, kjenne hva hjemme er
Driving home for Christmas Chris Rea ”... I’m driving home for Christmas, Oh, I can’t wait to see those faces”
Selmas Sang Eva Wheel Skram “... lag deg ein veg, så du kan komme heim til meg, og høyr på min sang»
Høytiden blir symbolsk. Den skaper glede, samhold. Den skaper også en lengsel.
«Its the most wonderful time of the year” Andy Williams “War is Over” John Lennon
“Joy to the World” Nat King Cole med Worcester Chatedral choir
“God rest you merry gentlemen!“ Oh tidings of comfort and joy»
Jeg tenker alltid på Zimbabwe når jeg hører Nord Norsk Salme Moddi. “Vi e hardhausa vi som du, Nå har vi den hardaste ria, Vi slit med å karre oss frem Mot lyset og adventstida, D’e langt sør til Betlehem.”
JULA ER Å VÆRE MED DINE
I disse tider er det mange som ikke er med sine. I krigene som pågår og familier over hele verden splittet fordi de blir tvunget til å flykte.
I mange år har familier i Zimbabwe vært spredt, mødre og fedre har reist for å finne arbeid for å brøfø familien, krysset elver med krokodiller. I andre land har de satt seg i båter.
Noen sees aldri igjen. Og noen kommer hjem til jul for å være med familien.
Når jeg spør de voksne i Zimbabwe hva jula var når de var små og nå så nevner alle fraværet av å være sammen med hele storfamilien. Det var det som var jul for dem da de var små. Og Sun Jam og arvede klær. I dagens Zimbabwe på landsbygda, er det sjelden gaver, men alle etterstreber noe ekstra mat til jul. Dette har dere vært med og sørget for.
VEIEN
Jeg husker mange ting som formet veien vår som organisasjon. Årene før var jeg bare lærer og en vanlig landsbybeboer med de utfordringer man møtte hver dag.
Da jeg satt i veikanten med en døende jente som jeg måtte frakte fra klinikken til nærmeste sykehus 40km unna. Jeg trengte haik. Bensinmangel gjorde at det kunne gå dager mellom å se en bil på veien. Endelig en bil! En stor hvit bil
og hjelpearbeideren stoppet ved bensinstasjonen for å kjøpe drikke. Jeg var lykkelig! Da han sa han dessverre ikke kunne ta med seg haikere, døde jeg innvendig.
Lite visste han eller jeg at dette skulle være med på å forme hva Sabona en dag skulle bli. Vi skulle ikke bli fratatt muligheten å hjelpe, satt i system.
Da jeg opplevde alle hjelpeorganisasjoner trekke seg ut og prosjekter lå igjen brakk, så var det da jeg tenkte at Sabona skulle komme innenifra, fra lokalbefolkningen selv.
Jeg kan huske årene hvor vi kjempet for å etablere oss i Zimbabwe og Norge. Samle en Sabona gjeng og skape en visjon. Som vi skulle bære sammen og blø for.
Magiske år med store drømmer – mot et stort system Verdens økonomi som bakteppe. Bistandsindustri som rammeverk. Mugabe som frådet på Dagsrevyen og skulle jage alle hvite.
Da jeg flyttet inn i landsbyen og jobbet som lærer fantes det knapt mat, ingen elektrisitet, kilometer å gå til vann og telys sendt fra søster i posten var redningen, når parafin ble vanskelig å få tak i og kilometer å gå til vann.
Landreformen var i gang, Mugabe ville fengsle lærere, krigsveteraner kom med kister og mange forlot landet.
Nå skulle vi starte Sabona, mot alle odds. Jeg ble værende i 7 år og Aids epidemien herjet og vi gravla venner og naboer hver uke. Gjennomsnittsalder falt til 37 år.
Og det har vært 20 år med kamp mot myndighetene. Verdens- ledenede økonom kårer Zimbabwe nederst på lykkeskalaen i verden i 2023 på årlig HAMI notering.
40% av befolkningen lever i ekstrem fattigdom. Hyperinflasjon gjør at levekostnadene i dag pr. måned for en familie på 4 er 22.111 kr uten leiekostnader for bolig. En vanlig lønn ligger på 1.500 kr pr måned om de har jobb.
20 år med inflasjon, sult, diktatur, høy arbeidsledighet, ekstremtørke år etter år toppet seg med pandemi og Ukraina krigens ringvirkninger og nå Palestina. Like lenge har Sabona kjempet side om side med folket i ekstrem motbakke.
Humor og søke glede har vært Zimbabwes og Sabonas sterkeste våpen. Og sammen med dere har vi klart å skape, til tross for.
Vi har delt ut 2.000 tonn mat
Boret brønner som har pumpet 300 millioner liter vann og gitt titusener tilgang på rent vann
Laget en innsjø/demning, skolebygg, barnehage, lærerhus, klinikker, fødestuer, verksteder for sy-grupper, skolekjøkken
Innstallering av vann og elektrisitet til skoler og klinikker
17.200 barn har fått grunnskoleutdanning og flere tusen har gått på universitet
Over 50 skoleturneringer har blitt holdt
500.000 skrive - og lesebøker til 38 skoler er delt ut
9.000.000 måltider har blitt utdelt til skolebarna
Flere hundretusen har fått tilgang på livsnødvendige medisiner, operasjoner gjennom sykehus og klinikker og næringsrikmat fra grønnsakshagene.
Flere millioner malariakurer og HIV bremsemedisiner er blitt delt ut.
Gjennom Sabona og prosjektene er nærmere 2.000 arbeidsplasser skapt gjennom årene. Sygrupper, grønn-sakshager og kyllingoppdrett skaper i dag inntekter.
Dette er noe av det vi har fått til hvor vi startet med våre to hender, en ødelagt trillebor og alle våre drømmer. Dette har kun vært mulig sammen med dere. Hver eneste en av dere har gjort dette mulig!
Steve Jobs sa: Again, you can’t connect the dots looking forward; you can only connect them looking backwards. So you have to trust that the dots will somehow connect in your future.
Vi har hele veien stolt på veien. Og i ettertid har vi sett at all motstand har gitt mening og lærdom, gjort oss robuste og at alle dere mennesker vi har vært heldige å ha med i Sabona familien har skapt enorm glede, liv og vekst. Dette har dere skapt !
UBUNTU OG JOY TO THE WORLD!
Det er mye smerte i verden i dag. Og det er mye smerte i det å være menneske. Ubuntu filosofien sier noe om hvordan vi trenger andre mennesker nettopp for å være menneske.
Nelson Mandela beskrev Ubuntu med dette bilde: «En reisende gjennom et land stoppet ved en landsby, og han trengte ikke
å be om mat eller vann. Når han stopper, gir folk ham mat, tar han inn og lar han hvile, og holder han med selskap.. Det er ett aspekt ved Ubuntu, men det vil ha mange forskjellige aspekter.”
Jeg tror verden hadde blitt et bedre sted om ser hverandre. Da vil ingen trenge å be om hjelp. Dere ser. Og for en flokk, for en storfamilie landsbybefolkningen har.
La denne julen gi dere gleden av å være med din flokk. Og kanskje vi kan både ta Ubuntu inn i våre nære relasjoner og også ut til den «fremmede» eller den som gruer seg til jul.
Tusen takk for at dere gir meg den største julegaven av de alle: At jeg er en del av denne flokken og kan få oppleve Ubuntu i praksis hver dag; gjennom det dere gjør for våre venner i Zimbabwe.
Ønsker dere en fredfylt, deilig jul og håper også den vil spre glede i år.
Vi trenger alle JOY TO THE WORLD – som mamma sang for full hals i kirken hver julaften og gjorde alle oss barna sykt flaue.
Beste hilsen Ynghild & Sabona-teamet ❤️🎄❤️