Julehilsen 2025- “Dere tar oss ut av fattigdom“
Det blir en annerledes jul for alle i Sabona i år- den tragiske ulykken som rammet våre ansatte i Zimbabwe preger oss.
Det vil gå bra med alle på sykehus, noe vi er svært takknemlige for.
Julebrevet ble skrevet før ulykken, vi velger likevel å sende det.
Kjære, fine Sabonafamilien vår❤️
Jeg mener det fortsatt- helt fra hjertet: Sabona har helt spesielle støttespillere. Vi har de beste- og det sier jeg til alle!
Dere bærer oss i teamet gjennom krevende dager, og dere skaper store endringer, hver eneste dag, for så mange mennesker i Zimbabwe. Vit det.
"Når ble du egentlig interessert i fotball, mamma?", spurte datteren min Ylja (17) over middagsbordet dagen før Norge-Italia. Jeg hadde nemlig snakket begeistret om Tatenda- en av våre pasienter- som var helt over seg av glede over landslaget vårt!
Ylja, som selv spilte fotball hele barneskolen, men aldri ble ordentlig interessert, så på meg som om jeg snakket gresk.
Noen av dere husker kanskje Tatenda. Han ble operert etter at Ole og Jonas hadde vært hos oss første gang.
Tatenda var en fremadstormende fotballspiller som brått ble alvorlig syk og lam. Vi visste ikke om han kom til å overleve. Han bar med seg en personlig hilsen fra Ole Gunnar Solskjær inn på operasjonsstua- og det betydde alt for ham.
Jeg fortalte Ylja at jeg nettopp hadde tekstet med Tatenda for å høre om han hadde sett kampen mellom Estland og Norge, JA, og at han nå sterkt vurderer å bytte fra hardcore Manchester United-fan til... ja, Manchester City!
Ylja så fortsatt på meg med det samme blikket: "Mamma, seriøst. Når ble du interessert i fotball?"
Jeg skal ærlig innrømme at jeg ser sjelden på fotball nå, men VM eller vårt landslag, ja: stor glede å kjenne på den følelsen!
Jeg husker godt 1998, da Norge slo Brasil- og hvordan hele Oslo kokte.
I kveld så jeg et innslag på Dagsrevyen om Eufori, folkehese og fotball. Hvordan en plass i VM påvirker folkehelsen: den kollektive følelsen av lykke, løftet vi kjenner når vi når drømmer sammen. Eufori!
Det samme kjente vi i april i Dopota. Eufori!
Styremedlem Elina Krantz reiste med familien til Zimbabwe og sammen med teamet i Zimbabwe skapte eufori i landsbyen! Krantz Tournament skjedde!
Det var den største dagen og gleden for så mange barn og voksne! Det var en stemning og se og føle på. Det var så stort!
Lokalavisen Indonsakusa og bystyrerepresentant Eugine Sibanda berømmet arrangementet. "Turneringen har bidratt til å revitalisere lokalsamfunnets ånd og gitt unge en verdifull mulighet til å vise fram sine talenter. Arrangementet har brakt liv til Mabale."
"Dere har tatt oss ut av fattigdom"
- Mthandazo Nyathi, Sianyanga, Zimbabwe.
Dette året har flere drømmer blitt til virkelighet og reisene har vært fler!
I år har vi hatt med oss flere medspillere til Zimbabwe og det har betydd enormt mye for teamet. Å dra med Miles og Lilleborg Eiendom til Sianyanga landsby var sterkt!
1800 mennesker som fikk vann for første gang siden 1980 og se hvordan grønnsaksplantasjen bugnet av gulrøtter, Okra, paprika, løk, vårløk, Chimolia for å nevne noe. De var i gang med å utvide og jeg var så stolt! De er nå selvforsynt på vann og grønnsaker! Tusen takk for hva alle dere har skapt!
Noen andre som tok turen innom, var Team Backstad.
Det ble et fantastisk møte! Sabona hadde kun fokus på å vise frem Zimbabwe og menneskene og det var stor stas at Team Backstad valgte å ta med gjengen i Sabona på det norske fjernsyn i hele to episoder!
Verden i dag er ganske så dyster. For mange. Jeg skrev om min bekymring om dette i avisene tidligere i år, når USAID kuttet bistand over natten, hele
83 % støtte til helse og landbruk i Zimbabwe forsvant.
De siste ukene har jeg og teamet kjempet dag og natt for pasientene våre, og vi har hatt tre begravelser på to uker. Min kjære bror som jeg skrev om for noen uker siden døde noen timer etter jeg sendte nyhetsbrevet. Rapportene jeg får inn fra bl.a Oxfam er så dystre. 62% oppgang på kolera dødsfall, 2,5 milliarder mennesker trengte nødhjelp (kun 320 mill. Dollar) 13% har fått hjelp. Elon Musk, verd ca. 500 billioner dollar, bestemte seg for å skrinlegge verdens største livreddende nødhjelp.
Hadde man bare valgt å utfase, nå drepes uskyldige mennesker, som ikke får livsnødvendige medisiner eller mat.
Når verden er mørk, så søker mennesker dans, latter, musikk, kunst, og ikke minst sport! Sabona har alltid brukt dette i arbeidet, både her hjemme og i Zimbabwe.
Da jeg bodde i Zimbabwe og dagene var tunge, var det kort vei til latter likevel.
Når det nå er mørkt ute, tenner vi lys inne, nå i julen tenker vi ekstra på våre kjære. Vi tenker også ekstra på de som ikke er med oss og føler på savn.
Vi planlegger å glede med gaver, vi ønsker å skape den gode julestemningen og vi deler.
Det dere har gjort i løpet av det året som har gått, det dere gjør for så mange, det klarer jeg ikke å utrykke med ord.
Håpet dere hver dag skaper, som gjør at vi klarer å gå fremover og utøve så mange endringer hver dag, det er helt utrolig! Dere skaper en så stor forskjell i en tid man ikke skulle tro det var mulig!
Så mange mennesker som har fått en ny hverdag, fått muligheter de aldri ville fått, så mange liv reddet! Det at vi kan gi jul til så mange familier nettopp på grunn av dere, det er stort.
Jeg håper dere går inn i julen og husker på at dere også har sørget for jul for mange familier! De er i ekstase nå i julen, nettopp på grunn av dere!
Jeg sier igjen, vi har den aller beste Sabona familien i verden! Sammen skaper vi endring. Sammen har så mange mennesker fått muligheter som aldri ville eksitert uten dere!
Hver og en av dere skaper forandring hver eneste dag! Tusen takk!
Jeg ønsker dere en fredfylt og gledelig jul.
Med de varmeste ønsker,
Ynghild & Sabona-teamet
